hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Jeg hiver meg på Ingeborgs ide om å ha litt idemyldring med dere om hva jeg skal bli når jeg blir stor...her er de forslaga som går å virrer rundt i hodet mitt: (ikke i prioritert rekkefølge!!)

prest (det vil si i den norske kirke...det vil si at jeg blir værende i stavanger for å studere)
kateket (det vil også si i den norske kirke, men da må jeg studere to år i oslo :S)
pastor (det vil si i en frimenighet, f.eks. en baptistmenighet :) da må jeg pendle to år til Oslo og studere på salt)
pastora (dvs i Brasil, en kvinnelig pastor i Brasil..)
ungdomspastor/arbeider (hmm...da blir det nok også salt)
misjonær (i Brasil? i Mosambik? der snakker de også portugisisk! hva studerer jeg da? blir jeg da teltmaker misjonær? i så tilfelle hva slags telt skal jeg lage? kanskje 12-mannstelt med innebygd kart og gps, elle kæ seie du Tine?)
bistandsminister (for å legge lista litt høyt..)
politiker (da mener far og mor at jeg kan forandre verden, hmm..en kristen sv-politiker...skummelt, men fortsatt bedre enn samarbeid med frp?!)
bistandsarbeider (da tar jeg utviklingsstudier og henger meg på resten av Hald-folka i planen om å redde verden)
journalist (min ungdomsdrøm...da må jeg lese aviser...blæh...)
forfatter (min barndomsdrøm...jeg skal nok skrive en bok uansett en gang. ;))
lærer (på en videregående skole i spansk, KRL og samfunnsfag/sosiologi...så tilfelle må jeg kanskje også lese aviser?? så tilfelle reiser jeg et år til Bolivia å lærer spansk og besøker Brasil :D)
eller kanskje jeg bare skal flytte til Brasil, gifte meg og bosette meg i slummen og jobbe på et barnehjem/dagssenter/kirke der... (så tilfelle vil jeg lære capoeira!!)
50% som teaterlærer (da kan jeg gå et år på en vanlig høyskole med vanlige mennesker og være aktiv i laget et år)
arbeide med innvandrere i Norge (da må jeg begynne å snakke pent..bokmål...blæææ)

Målet er uansett å redde verden!!

hmm...eller kanskje målet er å være så ydmyk at jeg ser at jeg ikke kan redde verden. Tenk så heldig jeg er som her kan velge på øverste hylle, og målet mitt er egentlig bare å få den mest innflytelsesrike jobben jeg kan få. Den som på best mulig måte kan være med å forandre mennesker og forhold i verden til det bedre...Om det så er som politiker hvor jeg forandrer systemer, eller som lærer eller pastor hvor jeg forandrer mennesker.

Jeg kjenner kristne, gode mennesker som jobber med å veie middagsmaten til sultne brasilianere som spiser lunsj ute på en av de mange self-service restauranter, hvor du betaler noen få kroner pr 100 gram. Hvilken meningsfyll jobb er det? Men jeg kan vel på ingen måte si at denne dama her ikke kan ha et like menigsfylt liv som meg (som da selvfølgelig ender opp med å bli bistandsmister ;)

Nei, målet må bli å være så ydmyk at jeg kan jobbe på et lite supermercado i Vicosa og pakke varene oppi handleposene til kundene (eller gjestene da..) og ha tro på at Herren fortsatt er min hyrde og jeg fortsatt ikke mangler noen ting, at det er Han og ikke jeg som har makt til å frelse, og at det er Han og ikke jeg som skal fullføre løpet. Dessuten er det ikke hva du gjør men hvordan du gjør det som er det viktigste. Et hvert yrke (nesten iallefall...) kan ære Gud, i et hvert yrke har du muligheten til å vise kjærlighet og omtanke for dine medmennesker og overalt du er er du et lys i verden.